Blir muslimer krenket?
(London) Det ligger som et premiss i debatten om Muhammed-karikaturene, for kritikerne av publisering, at tegningene krenker muslimer - som gruppe.
Professor Barbara Gentikow ved Universitetet i Bergen og høyskolelektor Svein Strand ved Norsk Lærerakademi hevder begge at vesten slår og sparker verdens muslimer ved å publisere Muhammed-karikaturene, i den pågående debatten i Bergens Tidende.
Underlig at forskere ikke er bedre orientert om faktiske forhold.
Hvorfor fikk vi ingen sterke reaksjoner da Jyllandsposten publiserte tegningene 30.september 2005? Hvorfor meldte ingen av Egypts 70 millioner muslimer fra om at de var krenket da avisen Al Fagr presenterte tegningene tre uker senere? Hvorfor uteble reaksjoner på krenkelse fra europeiske muslimer når 16 aviser i Europa trykket tegningene høsten 2005?
Hvorfor gikk det fem måneder før reaksjonene kom?
Svaret viser vi i filmen Truet til taushet som vises på TV 2 ikveld. (Filmen ble vist første gang høsten 2006.)
To danske imamer, med dokumenterte bånd til ekstremistiske og militante grupper, trengte denne tiden til å forlede muslimske ledere i Midtøsten med grisetegninger som aldri har vært publisert i noen avis og en saus av beskyldninger om trakassering av danske (og europeiske) muslimer.
Resultatet ble eksplosivt. Tusener av mennesker gikk i demonstrasjonstog og mobber angrep norske og danske ambassader og brente de ned. 150 mennesker ble drept i opptøyene vinteren 2006.
Samme året gjennomførte TV 2 i samarbeid med TNS Gallup den første meningsmålingen som er gjort blant norske muslimer om deres forhold til religionen, imamene, verdier og politiske spørsmål. Resultatene var så udramatiske at de fikk liten oppmerksomhet i pressen.
Bak undersøkelsen stod kollega Olav Njaastad, og sammen med Robert Reinlund lagde jeg dokumentarfilmen "Muslimske meninger" som presenterte denne undersøkelsen.
Flertallet av norske muslimer er som etniske nordmenn flest. Den store majoriteten forholder seg til moskeen og imamene som nordmenn til kirken og prestene. Om lag 70 prosent av norske muslimer går i moskeen sjelden eller aldri, kanskje en gang i året - som nordmenn i kirka på julaften.
Å påstå at muslimer som én gruppe krenkes av karikaturene, er derfor en dristig påstand.
Jeg ser den mest omtalte karikaturen (Muhammed med bombe i turbanen) som en kritikk av radikale og voldelige mennesker som bruker islam som påskudd for terror. Dette er en gruppe som både er vestens fiender, og muslimenes fiender, slik professor Mehmed Mozaffari sier i filmen som vises ikveld.
Dette er en gruppe som må bekjempes; både med ord og tegninger!
Permalink
Del med andreBenket for historien
(London) Jeg har nylig fylt femti, og konstaterer at stadig flere av mine jevnaldrende er opptatt av hva de skal etterlate seg. Ikke nødvendigvis det å bli "historisk", snarer et fotavtrykk for ettertiden, for beundring eller til ettertanke; for ikke helt å bli glemt.
Nå har jeg funnet mitt prosjekt.
Tre-fire ganger i uken tar jeg en skikkelig rundtur i sentrumsparkene i London, begynner nede bak Downing Street, går raskt gjennom St. James Park, forbi Buckingham Palace og opp gjennom Green Park.
Ved Hyde Park Corner skjærer jeg så inn i den store parken, går opp til Serpentinerdammen, holder til høyre og kommer snart inn i den lokale villmarken. Noen steder ser jeg bare høyt gress, trær og himmel, og kan i små øyeblikk forestille meg at jeg er på heiene sør for Bergen.
Stille er det også, forbausende stille, til å være midt i storbyen.
Kensington Gardens er den vakreste parken, selv om jeg ikke er helt sikker på hvor grensen til Hyde Park går. Jeg runder enden av Serpentinerdammen ved fontenene innenfor Lancaster Gate, og fortsetter skrått til venstre for Kensington Palace i retning Albert Memorial.
Dette stygge, rare byggverket ble reist av den sørgende enken, dronning Victoria, til minne om hennes elskede prins Albert. Hun ble tidlig enke, 42 år gammel, og hver dag gjennom sine siste førti leveår sørget hun over tapet, og kledde seg i sort.
Hundre meter unna har Mrs Londsworth reist et minnesmerke over sin "beloved husband": En parkbenk i eik med inskripsjonen i ryggen.
Det er rikelig med benker i Londons parker, takket være denne ordningen hvor enkeltmennesker kan kjøpe seg en plass i historien. Claire Bowen i World Parks forteller at dette tiltaket er svært populært. Ventelistene er lange.
Og prisen er overkommelig, i alle fall i lys av de evige verdier. Vil du benke deg for historien i Kensington Gardens, koster det om lag femten tusen kroner.
Ved Lancaster Gate tar jeg ofte en liten pustepause på benken til Michael Szyszkin. Han har gjort seg udødelig ved å fortelle at han "daily enjoyed these gardens."
Jeg har fortsatt ikke blitt enig med meg selv hva det skal stå på min benk.
Skatteparadiset Norge
(London) Julehandelen er i full gang. Det surrer russiske gloser rundt ørene. Diamanter og perlehalsbånd går unna i høyt tempo. På baksiden av Harrods her i London står Rolls'ene i kø, og uniformerte sjåfører venter på sine ladier.
En kjapp statistisk undersøkelse, basert på syns- og stemmeintrykk, tilsier at mindretallet av Harrods' overklassekunder i dag er briter. Her er det russere, arabere, italienere, nordmenn...
Lenge var det fullt lovlig å ta inn skattefritt til England, penger som var tjent/stjålet/ranet i utlandet. Derfor er London et skatteparadis, også for norske skipsredere, entreprenører og investorer.
Men skjønt, hvorfor skulle noen behøve å flykte Norge for å slippe unna skatt? Det lurer jeg på. Hvis du krysser opplysninger fra de norske skattelistene med opplysninger fra Brønnøysundregistrene, vil du også få noen spørsmål. Med mindre du da er ekspert på området skatteunndragelser.
Her er ett eksempel:
Han eier et stort og kjent norsk firma basert i Bergen. Han er både daglig leder og styrerepresentant, og han eier 100 prosent av aksjene i selskapet. Det velkjente firmaet omsetter for om lag 300 millioner i året, og selskapet opplyser at daglig leder i 2008 mottok kr 1.017.000 i lønn.
Sjekker du mannen med skattelistene, finner du at han førte opp en nettolønn på kr 213.623 i fjor. Han hadde altså godkjente fradrag på nesten 800 tusen. Han står ført opp med 'null' i formue; den samme mannen som altså eier et velkjent firma med om lag 300 millioner i omsetning.
Han betalte skatt - kanskje med glede - på til sammen kr 204.012 i fjor.
Det er omtrent det jeg betalte i skatt. Min netto inntekt var det dobbelte av den bergenske bedriftslederens, selv om bruttoinntekten min var vesentlig lavere enn hans: Og jeg synes jeg er flink til å føre fradrag.
Heller ikke jeg har formue (men jeg bor i et hus som jeg leier av banken).
De styrtrike russerne med privatsjåfør bruker det som for dem er lommerusk på juveler og eksklusive smykker hos Harrods. For ordinære lønnsmottakere er det berømte varemagasinet mest som en stor juleutstilling: se men ikke røre.
Det er i London som i Norge vanlige lønnsmottakere som bærer skattesystemet oppe, som sørger for at det bygges veier, skoler og sykehus. Forstå det den som kan.
Reisen til Farouks skjulested
15
Martinesaken: Hvem var Lars To?
De aller farligste
9
99 prosent enig
1
Jeg elsket Taliban!
2
Obama bommet
1
Felt i PFU
1
Hva er norskhet?
1
Drept av politiet?
2
- Justice for the 96!
3
Radikal religion
5
Reddet han verden?
2
Pornoskandale!
1
- Statsministeren bløffer!
1
