Skatteparadiset Norge
(London) Julehandelen er i full gang. Det surrer russiske gloser rundt ørene. Diamanter og perlehalsbånd går unna i høyt tempo. På baksiden av Harrods her i London står Rolls'ene i kø, og uniformerte sjåfører venter på sine ladier.
En kjapp statistisk undersøkelse, basert på syns- og stemmeintrykk, tilsier at mindretallet av Harrods' overklassekunder i dag er briter. Her er det russere, arabere, italienere, nordmenn...
Lenge var det fullt lovlig å ta inn skattefritt til England, penger som var tjent/stjålet/ranet i utlandet. Derfor er London et skatteparadis, også for norske skipsredere, entreprenører og investorer.
Men skjønt, hvorfor skulle noen behøve å flykte Norge for å slippe unna skatt? Det lurer jeg på. Hvis du krysser opplysninger fra de norske skattelistene med opplysninger fra Brønnøysundregistrene, vil du også få noen spørsmål. Med mindre du da er ekspert på området skatteunndragelser.
Her er ett eksempel:
Han eier et stort og kjent norsk firma basert i Bergen. Han er både daglig leder og styrerepresentant, og han eier 100 prosent av aksjene i selskapet. Det velkjente firmaet omsetter for om lag 300 millioner i året, og selskapet opplyser at daglig leder i 2008 mottok kr 1.017.000 i lønn.
Sjekker du mannen med skattelistene, finner du at han førte opp en nettolønn på kr 213.623 i fjor. Han hadde altså godkjente fradrag på nesten 800 tusen. Han står ført opp med 'null' i formue; den samme mannen som altså eier et velkjent firma med om lag 300 millioner i omsetning.
Han betalte skatt - kanskje med glede - på til sammen kr 204.012 i fjor.
Det er omtrent det jeg betalte i skatt. Min netto inntekt var det dobbelte av den bergenske bedriftslederens, selv om bruttoinntekten min var vesentlig lavere enn hans: Og jeg synes jeg er flink til å føre fradrag.
Heller ikke jeg har formue (men jeg bor i et hus som jeg leier av banken).
De styrtrike russerne med privatsjåfør bruker det som for dem er lommerusk på juveler og eksklusive smykker hos Harrods. For ordinære lønnsmottakere er det berømte varemagasinet mest som en stor juleutstilling: se men ikke røre.
Det er i London som i Norge vanlige lønnsmottakere som bærer skattesystemet oppe, som sørger for at det bygges veier, skoler og sykehus. Forstå det den som kan.
0 kommentarer
Permalink
Del med andre
